Puslespill ordet også et symbol på den gjenvunne

Puslespill
referer til Julies liv, og drittmotiv til følelsene hennes. Når Julie skriver
at alt er nyanser av brunt så mener hun at livet er fargeløst og at det bærer
ingen preg av mening eller glede. Som følge av et uforventet familie dødsfall
blir Julies liv snudd opp ned; hun mister kontakten med sine nærmeste, og
manglende tilfredshet på å føle tilhørighet skaper dystre tanker og følelser i
henne. Hun synes at livet sitt nå er meningsløst, og har mistet motivasjon for
å leve videre.   

 

Muleum er Julies måte å si “museum”
på. Hun vokste opp med foreldre som tok henne med på
en haug museer, men hun sa konsistent “muleum”. Etter det begynte hele familien
å bruke det, og dermed er det et barns uttrykk som har fortsatt å eksistere.
Nettopp dette ordet fungerer således som et symbol på en rest av familien og en
del av identiteten til Julie. Hun bestemmer seg til og med å lære sin datter at
det kalles Muleum og ikke museum. Dette ordet
blir altså et symbolsk bilde på den tapte familien gjennom romanen, og når
ordet fremkommer i slutten av romanen tilsvarer ordet også et symbol på den
gjenvunne familien og på Julies utvikling.

 

Før familiens
bortgang, var Julie underlagt farens overordnende autoritet og retningslinjer,
og det tilbød henne en liten smak av fremtiden. Tapet av familien slår således Julies
liv rett på hodet, og hun faller inn i en identitetskrise. Julie befinner seg nå
i en livssituasjon hvor sine tidligere erfaringer og reaksjonsmåter ikke er
tilstrekkelige til å løse problemene hennesJZ1 , og hun opplever vansker med å føle tilhørighet og mening med
livet. Tapet av familien forårsaker derfor en drastisk utgivelse av muligheter
for Julie. Julie utnytter det å være helt uten myndighet til å løse
identitetskrisen ved å reise verden rundt for å finne sin plass i livet. Hun
eksperimenterer med sin identitet innen hun når frem til et viss punkt, hvor
hun har en «stabil» identitet. Romanen skildrer dermed en identitetsutvikling
fra barn til voksenliv hvor Julie kjemper for å finne en rolle og mening i
livet. Ordet «Muleum» blir således liggende som en grunnleggende del av Julies
identitet og familieopphav.

 

Julie er preget
av ambivalens og fortvilelse. Hun har muligheten til å endre sine planer og
velge livet der et sosialt fellesskap med flisleggeren Krzysztof og datteren sin
har en betydning og spiller en vesentlig rolle for Julies snuoperasjon. Det er
nettopp muligheten for anger som i første omgang redder Julie fra sitt siste selvmordsforsøk.
Til tross for at det står dårlig til med henne, er den ambivalensen forbundet med
det siste selvmordsforsøket imøtegående med myten om at når man først har
bestemt seg for å ende livet sitt, er det ingen annen utvei. Julie klarer å
overleve av det som i prinsippet skulle blitt en fatal tragedie, og snart
bryter angeren frem og Julie får livslysten tilbake.

 

Handlingsreferat
«Glass»

Romanen «Glass»
tematiserer historien til den unge kvinnen Inge, og sin vei mot en selvvalgt
død. Vi er vitne til den endelige beslutningen Inge foretar mens hun befinner
seg i farmorens hus. I løpet av den siste tiden hun bruker på å ta sin siste
avgjørelse, spoler hun tilbake til de avgjørende opplevelsene hun har vært
gjennom, og rekapitulerer de viktigste hendelser i sitt liv. Den aller
viktigste faktoren som har resultert til Inges katastrofale valg, er at Inge
bærer med seg en stor sorg av å ha mistet sin store elskende Miriam. Inge
opplevde den fullkomne kjærligheten med Miriam, og etter hennes død ser ikke
Inge en mening med livet.

 

Analyse av «Glass»

Inge står fast
i kjærlighetens dilemma. Uten Miriam ser ikke Inge noe mening med å leve livet
sitt. Både Inge og Miriam har til felles at de bærer på en smerte, men på to
forskjellige tilfeller. Miriam bærer på en fysisk smerte, mens Inge på en
psykisk smerte og ensomhet. Felles har de kjærligheten og i dette ligger tanken
om at døden utgjør ingen fiende, tvert imot utgjør den en befrielse. Dette
kommer klart frem når Inge føler seg over tid fanget i en tilstand av
overveldende smerte med et desorientert, fragmentert og forvirret forhold til
seg selv og andre- og hvor ingen løsninger på å kvitte seg av smerten lykkes-
utvikler hun en form for spesiell tenking som leder henne til suicidalt
gjennombrudd. Denne spesielle tenkingen innebærer en tro på at Inge kan
tilintetgjøre kroppen sin med all dens smerte samtidig som hun lever videre i
ånden og gjenforenes med Miriam.  

 

Språklige
virkemidler

Romanen «Glass»
har en slags monologform, men tross dette skriver Francke historien også i
dialog. Boken er også en poetisk preget prosa. Francke skriver en glimrende poetisk prosa der alle sanser
som bilder, farger og lukter påvirkes av et entydig språk JZ2 og som samtidig bidrar til å skape
stemning i boken:

«Regn. Tåke. Søle. Skitt. Sleipt, grått, glatt,
vått. Jeg snubler og klarer ikke ta meg forJZ3 . Jeg får leire i munnen. Jeg får
smaken av søle mellom tennene. Blytung fyller den meg og drar meg ned i det
sleipe, glatte.» (s.11)

 JZ1sine?

 JZ2Hva
legges i dette begrepet? Er det liksom lite beksrivinger og boken åpner til rom
for tolkning ?

 JZ3Språket
skaper dermed en dyster stemning som forsterkes av et poetisk språk